The Search for Orthodoxy – Fr. Seraphim Rose, USA

http://textsorthodoxy.wordpress.com

TEXTS – ORTHODOXY

The Search for Orthodoxy

Fr. Seraphim Rose, USA

A talk given at the 1981 St. Herman Summer Pilgrimage, at the St. Herman of Alaska Monastery, Platina, California. The text has been taken from Fr. Seraphim’s handwritten notes. The section titles have been added by the editors, based on Fr. Seraphim’s section divisions.

I. INTRODUCTION
The number of people here today is a proof that there is a search for Orthodoxy today—those who don’t have it are looking for it, and those who do have it want to go deeper into it.

Our times, the second half of the twentieth century, are times of spiritual searching. Many are dissatisfied, whether with various forms of Christianity, with non-Christian religions, or with unbelief and atheism. Many hope against hope that there is more to life, more to spiritual reality, than they have found so far. More and more of these searchers are finding what they are looking for in the Orthodox Church:

1. African peoples of Uganda, Kenya, Tanzania, Zaire, and other mission fields are finding Orthodoxy to be the “true old religion” as against the various sects and cults of modern Africa.

2. Young Orthodox Christians of Soviet Russia and other Communist lands are finding in Orthodoxy both fresh air and recontact with their historical past after sixty years of atheist tyranny and suffocation.

3. Young Orthodox idealists of Greece are rediscovering the monastic ideal in the midst of the dead worldliness of contemporary Greece and are flocking to the monasteries of Mount Athos.

4. Americans, both young and old, weary of the rootless and arbitrary teachings of contemporary Protestantism, are discovering the true and Continue reading “The Search for Orthodoxy – Fr. Seraphim Rose, USA”

Advertisements

Spørsmål og Svar av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982) ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://orthodoxyofmyheart.blogspot.com

ORTHODOXY OF MY HEART

Spørsmål og Svar 

av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982)

Spørsmål: Kunne du ha sagt litt om Helligånden i den ortodokse lære og, i den sammenheng, synet på ikke-ortodokse sakramenter – om Helligånden er til stede i dem?

Svar: Vår Herre Jesus Kristus sendte ned Helligånden på pinsedagen, 50 dager etter Hans oppstandelse, 10 dager etter Han selv fór opp til himmelen, for å bli hos Kirken helt til tidens ende. Historisk sett, var det én Kirke Han grunnla.

Det har hendt i disse tider at folk har henvendt seg til historie for å finne denne Kirken. Ta, for eksempel, historien om Kirken i Uganda. På 1920 tallet, studerte to unge seminarister fra Uganda ved en anglikansk presteskole og begynte å se at den lære de ble gitt der ikke var den samme lære de fant i kirkefedrene. De begynte derfor å tenke at romersk-katolisismen måtte være svaret – at dette måtte være den oldtidlige Kirke. I ”jakten på den sanne, oldtidskirken” (som de kalte den), dro de for å studere ved en romersk-katolsk presteskole og igjen så at den lære de mottok der var noe annet en de gamle kirkefedrenes. De begynte å si, ”Hvis sannheten kan endres slik, hvor er da Kristi sannhet?” Og da hørte de om den ortodokse tro og gikk gjennom all slags strev for å finne ut hvor den var. Først fant de noen som kalte seg selv ortodoks men som var en sjarlatan, og delte ut det han kalte sakramenter. Når en gresk lekmann fortalte dem at det var noe ”rart” ved ham, så de dette, omvendte seg, og startet søket på nytt. Den første ortodokse biskopen de traff var ikke en spesielt god biskop, og sa, ”Å, det er ikke noe å bry seg om. Alle religioner er like, dra tilbake til anglikanerne.” Men de lot ikke dette fraråde dem. Til slutt fant de en ortodoks biskop som lærte det han skulle, og de ble ortodokse. I dag sprer Kirken seg gjennom Afrika: gjennom Uganda, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, osv. Vi har til og med opptak av gudstjenestene deres, som er veldig imponerende. De har tatt bysantinsk, gresk, sang og, uten å prøve å endre den (de synger bare på deres egen måte, på deres eget språk), høres den veldig ærverdig ut, med en lokal afrikansk variant. De gjorde med bysantinsk sang det samme grekerne gjorde når de fikk den hebraiske.

Så disse afrikanerne søkte historien og fant ut at det er én Kirke som kommer ned til oss direkte fra Kristus og lærer det som ble holdt i oldtiden: den ortodokse Kirke. Fra et historisk perspektiv, kan du også se at de andre kirkene har gått bort fra dette: romersk-katolisismen først i det 11. århundre, når spørsmålet om pavens plass i Kirken endelig kom opp for alvor, og paven ikke godtok det ortodokse svaret, og tok hele vestkirken med seg.

Til denne dag, handler Helligånden i den ortodokse Kirke. I de fleste vestlige, protestantiske grupper, kalles det de har sjeldent for sakramenter, så du hadde kanskje ikke sett etter Helligåndens nåde i noe de heller ikke selv anser som sakramenter. Romersk-katolikker, så klart, og noen få andre grupper ser på seg selv som å ha sakramenter. Selv hadde jeg sagt at de sanne sakramenter, i den forstand at Kristus innstiftet dem, finnes kun i den ortodokse kirke: og de som bruker navnet på sakramenter, prøver å gjøre det beste de kan med dem – det er noe mellom sjelen og Gud, og det Gud ønsker å gjøre med den sjelen – det er Hans affære. Kanskje det er mer enn noe psykologisk; jeg vet ikke – det må Gud bestemme. Men hjelpemidlene Han innstiftet i Kirken har kommet ned til oss i dag i den ortodokse Kirke. Man kan faktisk se ved historisk undersøkelse at vi gjør det som ble gjort i oldtidskirken. Filip, for eksempel, tok den etiopiske hoffmannen ned til elven og døpte ham på akkurat samme måte som det vi gjør: tre neddykkelser i Treenighetens navn, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er derfor ortodoksien er kjent for å være så ”gammeldags”: vi beholder de gammeldagse måtene som kom ned til oss fra Kristus, apostlene og Kirkens tidlige fedre.

Spørsmål: Kan du si noe om det ortodokse synet på ikke-kristne religioner?

Svar: Kristus kom for å opplyse menneskeligheten. Det er mange religioner utenfor Hans åpenbaring der tilhengerne er alvorlige – ikke bare djeveldyrkere – og der sjelen virkelig prøver å finne Gud. Jeg vil si at, før disse menneskene hører om Kristus, er disse religionene greie så langt de rekker, men de kan aldri føre deg til målet. Målet er det evige liv og himmelens rike, og Gud kom i kjødet for å åpne dette for oss. Derfor er kristendommen sann; du kan peke på de forskjellige sammenlignbare deler av sannheten i andre religioner, og de er ofte veldig dype, men de åpner ikke himmelen. Bare når Kristus kom til jorden og sa til røveren, ”Du vil være med Meg i Paradis,” ble himmelen åpnet for mennesker.

Spørsmål: Så har de som ikke har hørt om Kristus ingen tilgang til sannheten?

Svar: De som aldri har hørt om Kristus? – det må Gud bestemme. I det Gamle Testament hadde ingen hørt om Kristus heller, og så kom Kristus, og forkynte for dem i dødsriket. Også Hl. Johannes Døperen, som vi tror kom til dødsriket først, før Kristus, og forkynte at Kristus skulle komme dit for å frigjøre alle som ønsket å bli frigjort, som ønsket å tro på Ham. Så Gud kan åpne sannheten for dem som ikke hadde en sjanse til å høre: dvs. som ikke fornektet Evangeliet men ikke hørte det. Men så snart du mottar åpenbaringen, da har du mye større ansvar enn alle andre. Noen som mottar åpenbaringen om at Gud har kommet i kjød og deretter ikke lever i samsvar med den – det er mye verre for ham enn for noen hedensk prest eller slikt.

Oversatt fra Fr. Seraphim Rose, God’s Revelation to the Human Heart, Platina, CA: St. Herman of Alaska Brotherhood, 1997, s.39-42

Kilde:

http://www.norsk-ortodoks.com

http://www.norsk-ortodoks.com/2013/06/sprsmal-og-svar.html

DEN ORTODOKSE KATOLSKE KIRKE

How an Icon Brought a Calvinist to Orthodoxy – Robert K. Arakaki, Hawaii, USA

http://hawaiiofmyheart.wordpress.com

HAWAII OF MY HEART

How an Icon Brought a Calvinist to Orthodoxy

By Robert K. Arakaki, Hawaii, USA

A Journey to Orthodoxy

It was my first week at seminary. Walking down the hallway of the main dorm, I saw an icon of Christ on a student’s door. I thought:

“An icon in an evangelical seminary?! What’s going on here?”

Even more amazing was the fact that Jim’s background was the Assemblies of God, a Pentecostal denomination. When I left Hawaii in 1990 to study at Gordon-Conwell Theological Seminary, I went with the purpose of preparing to become an evangelical seminary professor in a liberal United Church of Christ seminary. The UCC is one of the most liberal denominations, and I wanted to help bring the denomination back to its biblical roots. The last thing I expected was that I would become Orthodox.

Called by an Icon

After my first semester, I flew back to Hawaii for the winter break. While there, I was invited to a Bible study at Ss. Constantine and Helen Greek Orthodox Church. At the Bible study I kept looking across the table to the icons that were for sale. My eyes kept going back to this one particular icon of Christ holding the Bible in His hand. For the next several days I could not get that icon out of my mind.

I went back and bought the icon. When I bought it, I wasn’t thinking of Continue reading “How an Icon Brought a Calvinist to Orthodoxy – Robert K. Arakaki, Hawaii, USA”

Is There One True Church? ╰⊰¸¸.•¨* An Interview with Peter Jackson, a former Protestant missionary

http://orthodox-heart-sites.blogspot.com

ORTHODOX HEART SITES

Is There One True Church?

╰⊰¸¸.•¨*

An Interview with Peter Jackson,

a former Protestant missionary

Source:

http://journeytoorthodoxy.com

http://journeytoorthodoxy.com/2010/05/is-there-one-true-church-peter-jackson/

JOURNEY TO ORTHODOXY

Peter Jackson—a former Protestant missionary and the translator of several books of Holy Scripture into the language of the Kogi people of Colombia, presently a student at Holy Trinity Spiritual Seminary—tells of his road to Orthodoxy. This is an Interview conducted with him on the pages of Pravoslavnaya Rus’ [Orthodox Rus’] by R. Sholkov.

* * *

RS: Tell us a little bit about yourself.

PJ: I was an Evangelical Protestant from birth. My family attended Baptist and Presbyterian churches, and my parents were firm believers in [the concept of] the “invisible Church,” i.e., [the belief] that there has never been a single church on earth which could call herself the one True Church; i.e., [a church] possessing the fullness of the Truth. All that was necessary was “to believe in Christ” and to attend that church which was “convenient.” But I could never understand why there were so many different so-called churches, all of which considered themselves to be Bible-based?

When I was 12 years old, our community was visited by some preachers who were doing missionary work in Colombia and translating the Bible for the Indians. Because I had always been interested in languages, I was attracted to this work. I was astonished [to learn] that there are thousands of languages in the world into which the Bible has not yet been translated.

I began to study Greek and Hebrew, in order to prepare myself for working in translating the Bible into such languages; and, at the university, I studied linguistics. Later, I joined the Protestant Mission of Bible translators (Wycliffe Bible Translators), in order to obtain a more detailed education.

When I was in training at Wycliffe, I became acquainted with my future wife, Styliana; now we have two sons, Nicholas and Benjamin. Styliana’s parents were missionaries in Colombia, when she was yet 5 years old. They preached among the semi-savage Kogi tribe. Her parents were very happy to receive our Continue reading “Is There One True Church? ╰⊰¸¸.•¨* An Interview with Peter Jackson, a former Protestant missionary”

Heavenly Birth of Archimandrite Symeon of Tolleshunt Knights, Essex, England

http://englandofmyheart.blogspot.com

ENGLAND OF MY HEART

Heavenly Birth of Archimandrite Symeon

of Tolleshunt Knights, Essex, England

Archimandrite Symeon died in the very early hours of Friday 21 August 2009 at the monastery of St John the Baptist where he lived at Tolleshunt Knights, near Maldon in Essex, as a result of lymphoma. He was fully conscious to the last and died in great peace.

His funeral was celebrated at 3pm on the Friday in the monastery church, where the brothers and sisters of the community were joined by a congregatino of nearly 500 who had come from all over Britain, various countries in Europe and Russia. The body of Father Symeon will rest from now on in the crypt of the monastery, beside that of Father Sophrony (Sakharov), of whom he has been one of the oldest disciples.

Born in 1928 in the canton of Vaux in Switzerland, René Jean Bruschweiler studied law at university and began to practise as an advocate, until he encountered the Orthodox Church, and then the monastic life, through close contact with Archimandrite Sophrony. Father Sophrony had come back from Mount Athos because of health problems and settled at the castle at Sainte Geneviève des Bois. Symeon then followed his spiritual father when he left in 1959, with five other monks who had come and enlarged the community, to found a monastery in south-east England.

Father Symeon translated the works of Archimandrite Sophrony from Russian into French, the most famous being Saint Silouan, Monk of Mount Athos, as well as several important works by Saint Ignatius Briantchaninov.

Quiet, humble, gentle, pure-hearted and good, Archimandrite Symeon attracted a great number of spiritual children, monastic and lay, after Archimandrite Sophrony died. He regularly visited France for the annual congress of the Association of Saint Silouan, of which he was president and other conferences, and was assiduous in his visits to monasteries with which he had a particular association and concern, especially as a much loved and deeply revered confessor.

May he rest in peace and may his memory be eternal.

Cerșetorul Japonez a devenit Călugăr ╰⊰¸¸.•¨* Romanian

http://textsorthodoxy.wordpress.com

TEXTS – ORTHODOXY

Cerșetorul Japonez a devenit Călugăr

As vrea sa va dau un mic exemplu de activi­tate misionara. Noi avem un mic metoc in New York. El este asezat intr-o parte foarte saraca a ora­sului, unde traiesc in general vorbitori de spaniola si afroamericani; de jur imprejur droguri, alcool, oameni fara adapost. Cred ca jumatate din popu­latia zonei traieste din alocatiile statului. Pentru adolescenti, in aceasta zona, sa nasti un copil la 14-15 ani este un motiv de deosebita mandrie. Nu, nu sa ai grija de acest copil, ci pur si simplu sa il nasti. De aceea, in cadrul acestei populatii, foarte putini vad pentru ei anumite perspective in viata. La fiecare al doilea colt de strada se afla o biserica romano-catolica sau protestanta, o sinagoga si asa mai departe, toate goale.

In fata casei noastre este o mica adancitura, pe care noi o numim fantana. Aceasta exista pentru a se putea ajunge prin ea la subsol. Odata, pe la mijlocul lui februarie, ningea cu ploaie si era frig. Deodata, printre tomberoanele de gunoi pe care, de asemenea, le tinem in acest put, am auzit un zgomot. Eu m-am gandit ca, asa cum se intampla deseori, vreun cersetor scormoneste in gunoiul nostru si cauta sticle goale. Eu nu sunt impotriva ca cersetorii sa stranga sticle goale, dar ei, de obicei, arunca peste tot gunoiul care le cade in mana, si aceasta nu am vrut s-o permit.

Asadar, deschid usa si vad in fata mea un om cu infatisare asiatica. Il intreb:

– Ce faci?

– Iertati-ma, va rog, raspunde el, caut si eu ceva de mancare.

– Pai, de ce scormonesti in gunoi? Haidem in casa!

– Nu-nu, nu pot, zice el, sunt murdar tot si mi­ros urat.

– Haide-haide, ii zic eu.

In timpul scurtei conversatii, i-am povestit ca noi avem o incapere in care poate face dus, isi poa­te schimba hainele si poate manca.

Omul s-a speriat:

– Ce vrei de la mine? Pentru ce faci toate astea?

Eu zic:

– Nu vreau sa imi arunci gunoiul in prag. Atat si nimic mai mult.

Dupa ce a mancat, m-am asezat langa el si a inceput discutia. Parea un om destul de destept. L-am intrebat:

– Unde locuiesti?

– Niciunde.

– Adica nu ai unde?

– Ei, zice el, in fiecare noapte faceam curat intr-un restaurant japonez, si ei imi dadeau voie sa locuiesc la ei la subsol.

– Dar cum ai ajuns fara adapost?

Si el mi-a povestit ca era inginer si ca a venit din Japonia. La inceput, lucrurile i-au mers foarte bine, dar apoi a inceput sa fie atras de droguri, co­caina, heroina, si in scurt timp a pierdut tot.

Eu i-am propus sa ramana la noi.

– O, nu, nu pot, a raspuns el.

– Dar de ce?

– Pentru ca eu caut adevarul! a spus omul.

Eu zic:

– Nu trebuie sa mergi nicaieri, adevarul este aici!

– Toti zic asa, a raspuns el. Am fost la catolici, la mormoni, la martorii lui Iehova, la iudei, la budisti. Toti promit unul si acelasi lucru, dar nu dau nimic.

– Bine, zic eu, totusi, mai ramai putin!…

Si a ramas sa stea la noi cateva zile. Am ince­put sa discutam. Apoi el s-a botezat si l-am numit in cinstea Sfantului Nicolae al Japoniei. Acum s-a intors deja in Japonia si a primit acolo calugaria intr-o manastire ortodoxa. Dar totul a inceput pen­tru el cu faptul ca noi i-am dat posibilitatea sa devina o parte din obste, ca i-am ingaduit sa vietuias­ca impreuna cu noi. El a vazut Evanghelia inainte de a o auzi sau de a o citi.

Sursa:

(Schiarhimandrit Ioachim Parr, Convorbiri pe pământ rusesc, Editura Egumenita, 2015)

ttps://marturieathonita.ro/cersetorul-japonez-devenit-calugar/

Convertirea în masă a unui grup de protestanți din Coasta de Fildeș (Africa), și minunea ce s-a petrecut cu apa botezului ╰⊰¸¸.•¨* Romanian

http://romaniaofmyheart.wordpress.com

ROMANIA OF MY HEART

Convertirea în masă a

unui grup de protestanți din Coasta de Fildeș (Africa),

și minunea ce s-a petrecut cu apa botezului

Am ajuns pe Coasta de Fildeș, povestește episcopul Ghanei, Pantelimon, după optsprezece ore de călătorie. Și ne gândeam:  “Acum ce vom face?”. Când nu mai aveam nicio nădejde omenească și am hotărât să ne întoarcem în Ghana, a sunat telefonul. Era un grup de protestanți din zonă, care de șase ani de zile căutau rădăcinile creștinismului. După ce au studiat fenomenul, au descoperit Ortodoxia!!! Oameni curați la suflet! Am hotărât să îi botez, dar mergând să vedem râul, am descoperit că era plin pe toată suprafața de gunoaie. Unde să săvârșim Taina Botezului? Cum să verși acolo Sfântul Mir? Era nevoie de câteva luni pentru a-l curăța… Seara s-a iscat o furtună grozavă și prin dumnezeiască minune, în dimineața următoare nu se mai afla niciun gunoi în apă. După terminarea botezului m-au cuprins niște dureri cumplite și a trebuit să merg la spital. Cu ajutorul lui Dumnezeu am continuat lucrarea… Aceștia erau primii ortodocși!

Sursă:

https://plus.google.com/u/0/+ΑδελφήΑγάθη

http://africaofmyheart.wordpress.com

AFRICA OF MY HEART