Converting to Orthodoxy in Spain – Francisco José Pino Rodríguez

http://heavenonearthorthodoxy.wordpress.com

HEAVEN ON EARTH – ORTHODOXY

Converting to Orthodoxy in Spain

Francisco José Pino Rodríguez

Source:

http://journeytoorthodoxy.com

JOURNEY TO ORTHODOXY

I was born in 1976 and, even though practically all the members of my family were atheists (some of them Communist, others Anarchist), thanks to my grandmother I was baptised in the Latin (Catholic) Church as a baby and took my First Communion when I was 9 or 10. As you can imagine, I did not receive any kind of religious education at home. However, when I was 16 or 17, I started asking myself questions and began a journey through different Western Christian denominations that would finally lead me to receive the Sacrament of Confirmation in the Catholic Church in the year 2005.

Some years before that, however (in 2000 or 2001, I would say), I bought a small icon of Our Lord Jesus Christ in a Street market. When I looked at the image of our Saviour, it seemed as if He was looking at me, and this fascination for Byzantine art led me to start studying Orthodoxy. At first the interest was purely intellectual, but gradually I started wondering whether Orthodoxy would be a valid option for me. This question grew withing me little by little. At that time, however, I was not ready to say ‘yes’ to Orthodoxy, as it seemed something completely alien to my culture, language, etc. Please bear in mind that, as I told you, I was a committed Catholic since 2005. Nontheless, I continued reading extensively about the Orthodox Church and learning more each day.

In 2011 my interest in Orthodoxy had become so pressing that I thought I had to do something about it. Even though I perceived that there were some difficulties, I decided to spend some days at an Orthodox monastery in Cantauque (France) to know Orthodoxy in action and have some time to Continue reading “Converting to Orthodoxy in Spain – Francisco José Pino Rodríguez”

Advertisements

Spørsmål og Svar av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982) ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://orthodoxyofmyheart.blogspot.com

ORTHODOXY OF MY HEART

Spørsmål og Svar 

av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982)

Spørsmål: Kunne du ha sagt litt om Helligånden i den ortodokse lære og, i den sammenheng, synet på ikke-ortodokse sakramenter – om Helligånden er til stede i dem?

Svar: Vår Herre Jesus Kristus sendte ned Helligånden på pinsedagen, 50 dager etter Hans oppstandelse, 10 dager etter Han selv fór opp til himmelen, for å bli hos Kirken helt til tidens ende. Historisk sett, var det én Kirke Han grunnla.

Det har hendt i disse tider at folk har henvendt seg til historie for å finne denne Kirken. Ta, for eksempel, historien om Kirken i Uganda. På 1920 tallet, studerte to unge seminarister fra Uganda ved en anglikansk presteskole og begynte å se at den lære de ble gitt der ikke var den samme lære de fant i kirkefedrene. De begynte derfor å tenke at romersk-katolisismen måtte være svaret – at dette måtte være den oldtidlige Kirke. I ”jakten på den sanne, oldtidskirken” (som de kalte den), dro de for å studere ved en romersk-katolsk presteskole og igjen så at den lære de mottok der var noe annet en de gamle kirkefedrenes. De begynte å si, ”Hvis sannheten kan endres slik, hvor er da Kristi sannhet?” Og da hørte de om den ortodokse tro og gikk gjennom all slags strev for å finne ut hvor den var. Først fant de noen som kalte seg selv ortodoks men som var en sjarlatan, og delte ut det han kalte sakramenter. Når en gresk lekmann fortalte dem at det var noe ”rart” ved ham, så de dette, omvendte seg, og startet søket på nytt. Den første ortodokse biskopen de traff var ikke en spesielt god biskop, og sa, ”Å, det er ikke noe å bry seg om. Alle religioner er like, dra tilbake til anglikanerne.” Men de lot ikke dette fraråde dem. Til slutt fant de en ortodoks biskop som lærte det han skulle, og de ble ortodokse. I dag sprer Kirken seg gjennom Afrika: gjennom Uganda, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, osv. Vi har til og med opptak av gudstjenestene deres, som er veldig imponerende. De har tatt bysantinsk, gresk, sang og, uten å prøve å endre den (de synger bare på deres egen måte, på deres eget språk), høres den veldig ærverdig ut, med en lokal afrikansk variant. De gjorde med bysantinsk sang det samme grekerne gjorde når de fikk den hebraiske.

Så disse afrikanerne søkte historien og fant ut at det er én Kirke som kommer ned til oss direkte fra Kristus og lærer det som ble holdt i oldtiden: den ortodokse Kirke. Fra et historisk perspektiv, kan du også se at de andre kirkene har gått bort fra dette: romersk-katolisismen først i det 11. århundre, når spørsmålet om pavens plass i Kirken endelig kom opp for alvor, og paven ikke godtok det ortodokse svaret, og tok hele vestkirken med seg.

Til denne dag, handler Helligånden i den ortodokse Kirke. I de fleste vestlige, protestantiske grupper, kalles det de har sjeldent for sakramenter, så du hadde kanskje ikke sett etter Helligåndens nåde i noe de heller ikke selv anser som sakramenter. Romersk-katolikker, så klart, og noen få andre grupper ser på seg selv som å ha sakramenter. Selv hadde jeg sagt at de sanne sakramenter, i den forstand at Kristus innstiftet dem, finnes kun i den ortodokse kirke: og de som bruker navnet på sakramenter, prøver å gjøre det beste de kan med dem – det er noe mellom sjelen og Gud, og det Gud ønsker å gjøre med den sjelen – det er Hans affære. Kanskje det er mer enn noe psykologisk; jeg vet ikke – det må Gud bestemme. Men hjelpemidlene Han innstiftet i Kirken har kommet ned til oss i dag i den ortodokse Kirke. Man kan faktisk se ved historisk undersøkelse at vi gjør det som ble gjort i oldtidskirken. Filip, for eksempel, tok den etiopiske hoffmannen ned til elven og døpte ham på akkurat samme måte som det vi gjør: tre neddykkelser i Treenighetens navn, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er derfor ortodoksien er kjent for å være så ”gammeldags”: vi beholder de gammeldagse måtene som kom ned til oss fra Kristus, apostlene og Kirkens tidlige fedre.

Spørsmål: Kan du si noe om det ortodokse synet på ikke-kristne religioner?

Svar: Kristus kom for å opplyse menneskeligheten. Det er mange religioner utenfor Hans åpenbaring der tilhengerne er alvorlige – ikke bare djeveldyrkere – og der sjelen virkelig prøver å finne Gud. Jeg vil si at, før disse menneskene hører om Kristus, er disse religionene greie så langt de rekker, men de kan aldri føre deg til målet. Målet er det evige liv og himmelens rike, og Gud kom i kjødet for å åpne dette for oss. Derfor er kristendommen sann; du kan peke på de forskjellige sammenlignbare deler av sannheten i andre religioner, og de er ofte veldig dype, men de åpner ikke himmelen. Bare når Kristus kom til jorden og sa til røveren, ”Du vil være med Meg i Paradis,” ble himmelen åpnet for mennesker.

Spørsmål: Så har de som ikke har hørt om Kristus ingen tilgang til sannheten?

Svar: De som aldri har hørt om Kristus? – det må Gud bestemme. I det Gamle Testament hadde ingen hørt om Kristus heller, og så kom Kristus, og forkynte for dem i dødsriket. Også Hl. Johannes Døperen, som vi tror kom til dødsriket først, før Kristus, og forkynte at Kristus skulle komme dit for å frigjøre alle som ønsket å bli frigjort, som ønsket å tro på Ham. Så Gud kan åpne sannheten for dem som ikke hadde en sjanse til å høre: dvs. som ikke fornektet Evangeliet men ikke hørte det. Men så snart du mottar åpenbaringen, da har du mye større ansvar enn alle andre. Noen som mottar åpenbaringen om at Gud har kommet i kjød og deretter ikke lever i samsvar med den – det er mye verre for ham enn for noen hedensk prest eller slikt.

Oversatt fra Fr. Seraphim Rose, God’s Revelation to the Human Heart, Platina, CA: St. Herman of Alaska Brotherhood, 1997, s.39-42

Kilde:

http://www.norsk-ortodoks.com

http://www.norsk-ortodoks.com/2013/06/sprsmal-og-svar.html

DEN ORTODOKSE KATOLSKE KIRKE

Video – Nicaragua: An Orthodox Mission on the “Black River”

http://americaofmyheart.wordpress.com

AMERICA OF MY HEART

Nicaragua: An Orthodox Mission on the “Black River”

Schwester Matthaia Osswald, Deutschland: Das lange Abenteuer auf der Suche nach der Wahrheit ╰⊰¸¸.•¨* German

http://havefaithorthodoxy.wordpress.com

HAVE FAITH – ORTHODOXY

Schwester Matthaia Osswald, Deutschland:

Das lange Abenteuer auf der Suche nach der Wahrheit 

Quelle:

http://www.impantokratoros.gr/B6076E60.de.aspx

http://www.impantokratoros.gr/root.de.aspx

HEILIGES KLOSTER PANTOKRATOROS

Die Geschichte erzählt, wie eine röm.-kath. Schwester die Fülle der Wahrheit in der orthodoxen Kirche gefunden hat.

Kindheit und Jugend

Geboren wurde ich 1961 als Kind protestantischer Eltern in einer süddeutschen Kreisstadt. Wir lebten in einem Vorort, der früher ein eigenes Dorf gewesen war und erst später eingemeindet wurde. Dort gab es nur eine einzige röm.-katholische Familie, alle anderen Einwohner waren Protestanten. In der Grundschule war die Tochter dieser Familie eine Klassenkameradin von mir, die ich eigentlich ganz gerne mochte. Ich kann mich noch sehr gut daran erinnern, dass es mir strengstens verboten war, sie zu besuchen, denn mir wurde gesagt, dass es eine Schande für unsere Familie wäre, wenn jemand davon erfahren würde. In späteren Jahren wuchs die Toleranz in dieser Hinsicht. Wenn auch die Mehrzahl der Einwohner protestantisch ist, so gibt es doch mittlerweile auch viele Katholiken und mehrere röm.-kath. Kirchengemeinden in der Stadt.

Meine Eltern glaubten zwar an Gott, aber sie praktizierten ihren Glauben nicht, d.h. wir gingen sonntags nicht in die Kirche, beteten nicht, zumindest nicht gemeinsam oder vor den Mahlzeiten und Gott war kein Thema bei uns zu Hause.

Im Haus meiner Großeltern wohnte allerdings eine alte, evangelische Diakonissenschwester, die früher Kindergärtnerin gewesen war. Sie war wie ein Licht für mich. Immer wenn ich meine Großeltern besuchte, nutzte ich jede Gelegenheit um zu „entwischen” und diese Schwester zu besuchen. Sie erzählte mir immer von Jesus, von den Wundern, die er getan hatte, wie er ihr Continue reading “Schwester Matthaia Osswald, Deutschland: Das lange Abenteuer auf der Suche nach der Wahrheit ╰⊰¸¸.•¨* German”

東正教會: 瑞士阿爾卑斯山脈 Orthodoxy in Swiss Alps ╰⊰¸¸.•¨* 东正教在中国 – Chinese Video

http://edelweissofmyheart.wordpress.com

EDELWEISS OF MY HEART

東正教會: 瑞士阿爾卑斯山脈 Orthodoxy in Swiss Alps

Cerșetorul Japonez a devenit Călugăr ╰⊰¸¸.•¨* Romanian

http://textsorthodoxy.wordpress.com

TEXTS – ORTHODOXY

Cerșetorul Japonez a devenit Călugăr

As vrea sa va dau un mic exemplu de activi­tate misionara. Noi avem un mic metoc in New York. El este asezat intr-o parte foarte saraca a ora­sului, unde traiesc in general vorbitori de spaniola si afroamericani; de jur imprejur droguri, alcool, oameni fara adapost. Cred ca jumatate din popu­latia zonei traieste din alocatiile statului. Pentru adolescenti, in aceasta zona, sa nasti un copil la 14-15 ani este un motiv de deosebita mandrie. Nu, nu sa ai grija de acest copil, ci pur si simplu sa il nasti. De aceea, in cadrul acestei populatii, foarte putini vad pentru ei anumite perspective in viata. La fiecare al doilea colt de strada se afla o biserica romano-catolica sau protestanta, o sinagoga si asa mai departe, toate goale.

In fata casei noastre este o mica adancitura, pe care noi o numim fantana. Aceasta exista pentru a se putea ajunge prin ea la subsol. Odata, pe la mijlocul lui februarie, ningea cu ploaie si era frig. Deodata, printre tomberoanele de gunoi pe care, de asemenea, le tinem in acest put, am auzit un zgomot. Eu m-am gandit ca, asa cum se intampla deseori, vreun cersetor scormoneste in gunoiul nostru si cauta sticle goale. Eu nu sunt impotriva ca cersetorii sa stranga sticle goale, dar ei, de obicei, arunca peste tot gunoiul care le cade in mana, si aceasta nu am vrut s-o permit.

Asadar, deschid usa si vad in fata mea un om cu infatisare asiatica. Il intreb:

– Ce faci?

– Iertati-ma, va rog, raspunde el, caut si eu ceva de mancare.

– Pai, de ce scormonesti in gunoi? Haidem in casa!

– Nu-nu, nu pot, zice el, sunt murdar tot si mi­ros urat.

– Haide-haide, ii zic eu.

In timpul scurtei conversatii, i-am povestit ca noi avem o incapere in care poate face dus, isi poa­te schimba hainele si poate manca.

Omul s-a speriat:

– Ce vrei de la mine? Pentru ce faci toate astea?

Eu zic:

– Nu vreau sa imi arunci gunoiul in prag. Atat si nimic mai mult.

Dupa ce a mancat, m-am asezat langa el si a inceput discutia. Parea un om destul de destept. L-am intrebat:

– Unde locuiesti?

– Niciunde.

– Adica nu ai unde?

– Ei, zice el, in fiecare noapte faceam curat intr-un restaurant japonez, si ei imi dadeau voie sa locuiesc la ei la subsol.

– Dar cum ai ajuns fara adapost?

Si el mi-a povestit ca era inginer si ca a venit din Japonia. La inceput, lucrurile i-au mers foarte bine, dar apoi a inceput sa fie atras de droguri, co­caina, heroina, si in scurt timp a pierdut tot.

Eu i-am propus sa ramana la noi.

– O, nu, nu pot, a raspuns el.

– Dar de ce?

– Pentru ca eu caut adevarul! a spus omul.

Eu zic:

– Nu trebuie sa mergi nicaieri, adevarul este aici!

– Toti zic asa, a raspuns el. Am fost la catolici, la mormoni, la martorii lui Iehova, la iudei, la budisti. Toti promit unul si acelasi lucru, dar nu dau nimic.

– Bine, zic eu, totusi, mai ramai putin!…

Si a ramas sa stea la noi cateva zile. Am ince­put sa discutam. Apoi el s-a botezat si l-am numit in cinstea Sfantului Nicolae al Japoniei. Acum s-a intors deja in Japonia si a primit acolo calugaria intr-o manastire ortodoxa. Dar totul a inceput pen­tru el cu faptul ca noi i-am dat posibilitatea sa devina o parte din obste, ca i-am ingaduit sa vietuias­ca impreuna cu noi. El a vazut Evanghelia inainte de a o auzi sau de a o citi.

Sursa:

(Schiarhimandrit Ioachim Parr, Convorbiri pe pământ rusesc, Editura Egumenita, 2015)

ttps://marturieathonita.ro/cersetorul-japonez-devenit-calugar/

Fr. Pierre Haab, Switzerland: His long journey from Roman Catholicism, Buddhism and Hinduism to Orthodoxy

http://edelweissofmyheart.wordpress.com

EDELWEISS OF MY HEART

Fr. Pierre Haab, Switzerland: His long journey from Roman Catholicism, Buddhism and Hinduism to Orthodoxy

Aviv Saliu-Diallo, Pierre Haab

Fr. Pierre Haab, a Swiss former Roman Catholic who was disappointed with his religion and was carried away by Buddhism, Hinduism and other screamingly “fashionable” Eastern teachings and who is now a subdeacon of the Orthodox Cathedral of the Exaltation of the Cross in Geneva, speaks about his conversion to Orthodoxy.

* * *

—Can you tell us a few words about your family, education and the story of your conversion to the Orthodox faith?

I was born in an under-developed, impoverished, hungry country where the sky is permanently overcast with dark clouds—of course, in the spiritual sense. I am speaking of Switzerland, and especially of the city of Geneva—the center of world freemasonry and finances, the stronghold of obscurantist heresy, and a materialistic megalopolis that is enjoying the lulling, stable comfort that easily protects it from the numerous everyday tragedies of humanity.

My parents raised me in the Roman Catholic faith that they had inherited from their ancestors, for which I am extremely grateful to them; they implanted the fundamentals of Christian Revelation in me from childhood—namely faith in God, the doctrine and the necessity of prayer.

We were a practicing Catholic family. We attended Mass on Sundays and major Church feasts, and prayer was a part of our daily life (at least it was so for the first ten years of my childhood). My father, a journalist, devoted his professional life to the protection of the oppressed and justice. As far as my parents are concerned, they did their best to provide the continuity of religious education in our family.

As for the Church, though in my case the more precise name was “Papism”, the situation was different. As a child (in the 1950s) I felt comfortable in that religious environment; for example, I had no problem with prayers in Latin. Although for me faith was “the faith in obedience,” I used to ask many questions, and the adults—my parents and priests—were unable to answer them. And if they did answer me, they did it with a smile and condescendingly, thinking that I was trying to get to the core of the matter too seriously. They gave me to understand that performing the morally required duties was enough for me. And I decided that I would get the answers to my questions later through my independent, in-depth research and analysis of the primary sources, where the morals come from. Judging by my childhood memories, I always had a thirst for truth.

So I was waiting for some changes, when, at the very dawn of my youth, a crucial event happened in the West—a real revolution in Papism (which is still going on today). I mean the Second Vatican Council of 1962. Over a short span of several months (or, in some cases, two to three years) a whole set of rules which had been shaped in the living daily reality of Western Christianity for Continue reading “Fr. Pierre Haab, Switzerland: His long journey from Roman Catholicism, Buddhism and Hinduism to Orthodoxy”